Jeg savner virkelig å spille i Kolbotn Garden. 

Skulle ønske jeg kunne spille der enda. 

17. Mai


Sommer tur til Malta.

Malta

Sommer tur til Malta

Seminar i Sverige

Det er et stort savn. Alle turene og all morro jeg hadde der. 



Hei.. Jeg vil fortelle dere litt om hvordan hjertefeilen min er og hvordan jeg takler hverdagen.                                                                                                                                                 Det er ikke alle dager som er like lette som alle andre. Noen dager går jeg uvitende om hva som kommer til å skje. Hjerte mitt lever sitt eget lille liv og man vet aldri når jeg skal få sikkelig hjertebank og hele dagen er ødelagt. Men for det meste når jeg får hjertebank prøver jeg å bare late som ingen ting så ingen legger merke til noen ting. Men når jeg kommer hjem så er jeg så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg og jeg legger meg rett ut på sofaen og sovner. Det er et slitsomt liv å leve når man aldri vet hva morgen dagen bringe.

Kommer morgendagen til å bli helt perfekt eller fylt med smerte? Det vet jeg aldri. Skulle ønske det var noe jeg kunne forutse så jeg slapp å få det sånn plutselig og måtte avlyse ting fordi jeg ikke klarer å gå ut døra. 

Dem fant ut at jeg hadde hjertefeil når jeg var 17,5 år da jeg besvimte hos dyr legen av alle steder :) må le litt av det nå i etter tid. Det er også en måte å finne ut at man har fått hjertefeil. Mamma gjorde seg ferdig hos dyr legen og kjørte rett til legevakta på Greverud med meg. Legen som tok meg i mot så vel ganske rart på meg. Jeg husker ikke noe av det som skjedde etter jeg besvimte annet at jeg dro til legevakta og måtte inn på sykehuset. Jeg og mamma dro til legevakta der jeg fikk komme inn med en gang. Han målte blodtrykke mitt med han klarte ikke å finne noe pult. Jeg ble holdt oppe av legen og mamma og dem prøvde alt for å finne pulsen min og få blodtykke opp, men ingen ting nytta. Jeg skulle vært dø. 

Turen gikk videre til Aker sykehus der jeg kom rett til akuttmottaket. Det jeg husker derifra er at alt går rundt og jeg holder meg godt fast i skranken for å ikke gå i bakken igjen. Mamma kjefta og var sinna for vi fikk beskjed om at jeg skulle til Lørnskog sykehus. Men når Aker ringer dit viser det seg at dem ikke tar inn de som er 17 år  men de fra 16 år å ynger, mens Aker sier at dem tar inn de som er 18 år og oppover. Hvor i all verden skal de som er 17 være da. Mamma ga  seg ikke før jeg ble lagt inn på sykehuset. Jeg husker jeg var så sliten for jeg hadde ikke mer energi igjen i kroppen. Jeg fikk et rom for meg selv. Mamma dro noen timer senere og jeg var plutselig på sykehuset helt alene for første gang. Jeg var redd, viste ikke hva som kom til å skje, men jeg ble opp til en liten EKG monitor som overvåket hjerte rytmen min hele tiden. Veldig ubehagli greier. Men der ble jeg liggende på akutten i 3 dager før jeg ble kjørt opp på hjerte avdelinge. Jeg var kjempe redd å følte at alt bare var ubehagelig. Der ble jeg liggende i 4 dager uten at dem fant ut så mye mer. 7 dager på sykehuse uten at dem finne ut noe annent en at det er noe galt med hjerte mitt.  Men sånn er det nå å leve med denne hjerte feilen. 

Kommer mer om den litt senere. 



Jeg har vært veldig sløv med å blogge men jeg har ikke vist helt hva jeg skal blogge om heller.                                                                                                                                        Nå står det mellom å blogge om hvordan det er å leve med hjertefeil eller å skrive om det som interesserer meg.

 

Jeg har vært veldig mye ut og inn av sykehuset på grunn av hjertefeilen min og fordi jeg er inn for å rette på brystkassa mi. Det som er galt med bryst kassa mi, er at den har vokst innover hele live mitt. Jeg har har alltid gått i store klær for å skjule det og jeg har krummet ryggen for å skjule det enda mer. Nå er det andre gangen jeg har vært inne for denne type operasjon, men må forbrede meg på mist 1 eller 2 sånne operasjoner til.

Det dem gjør er at dem tar fett fra magen og transplanterer opp til bryte. Der setter den inn fette mellom puppene mine så gropa blir borte. Jeg føler meg mye bedre nå og synes ikke det er flaut å gå i bikini mer. Jeg går i det med glede. Jeg trenger ikke føle at jeg må skjule det og at folk ser på meg.. Jeg er ikke sikker på at dem har sett at jeg har det men har bare en veldig stor følelse på at dem så rart på meg fordi det vokste innover.

 

 



Dette er Headerene Tanja har laget til meg.




Hva synes dere?




Tenke å skrive et innlegg her om hva en god venner for meg er.

Jeg har ikke mange venner så det er sant. Det er ikke alltig like lett for alle å ha mange venner.
Men som jeg pelier å si: Det er bedre å ha noen få govenner en en hel hau med venner.

En god venner for meg er en som stiller opp når man har det vodt og viser at man bryr seg om vennene sin.
Kommer med gode oppmuntrende ord når man er nedfor og muntrer deg opp når man er langt nede i støvelen.
Det er også en noen man altid kan snakke med og ha det gøy sammen med.

Noen av mine beste venner er som søsken for meg og det er det som er godt med å ha venner. Man kan si man har en venn som er som ene søster eller bror for deg som du aldri i verden kunne fått.
Jeg har noen av dem, og det er de vennen som er vert å ta vare på. Ikke dem som brae sitter der og er negativ til alt du gjør. Det er en så vond følelse å sitte med.

 

De jeg alltid husker på med gode venner er:

Stiller opp
En man alltid kan snakke med
Kommer med støttende ord
Altid der for deg

Til mine beste venner så vet dere nok hvem dere er <3
Elsker vennene mine så utrolig mye <3



 

 

Hva mener du er en god venne?



Spør meg om det dere lurer på.. svarer på spørsmålene til helgne tenke jeg.

 

Håper på å få noen spørsmål



Hei, mitt navn er NARKOTIKA.
Jeg ødelegger hjem, får familier fra hverandre, jeg tar dine barn og det er i grunnen bare begynnelsen. Jeg er dyrere enn diamanter og mer verdt enn gull. Den sorg jeg medfører er helt uten sammenligning.
Hvis du har bruk for meg eller lyst på meg, er jeg lett å finne. Jeg finnes overalt rundt deg, på skoler og i byer. Jeg bor sammen med de rike og lever side om side med de fattige.
Min makt er lidelse og avmakt. Prøv meg bare en gang og du vil se at du aldri kan slippe fri. Jeg vil være parat til neste gang du har bruk for meg, inntil du ikke kan slippe meg. Til slutt vil jeg eie din sjel.

Når jeg først har deg vil du stjele og lyve. Du vil gjøre hva som helst for å føle meg en gang til, en gang til og enda en gang. De forbrytelser du vil begå for min narkotiske sjarm, vil gjøre alt verdt det. Du vil lyve for kvinnen som fødte deg og stjele fra din far. Og når du ser hvor vondt det gjør dem og hvor trist de er, burde du bli trist. Men det gjør du ikke, for din moral og fornuft er bedøvet.
Jeg tar barn fra foreldre og foreldre fra barn. Jeg vender folk fra Gud og ødelegger vennskap. Jeg vil være med deg, alltid ved side. Men hvis du velger det, vil jeg mest sannsynlig få deg til å oppgi ALT. Din familie, ditt hjem, dine venner og dine penger.
Så du til slutt kan være alene med meg og kun meg. Jeg tar og tar til du ikke har mer og gi, så naiv og ubevisst som du er, tror du at får så mye igjen. Du er veldig heldig om du er i live når jeg er ferdig med deg.


Hva mener dere om dette?

 



Navn: Jeg heter Susanne.

Alder: Er snart 23 år.

Født: 10.04.1990

Status: Opptatt <3

Bor: Jeg har flytta til Ås og bor sammen med kjæresten min.

 

Som dere ser så heter jeg Susanne. Jeg bor i ås på en gård sammen med kjæresten min og hunden vår på snart 7 måneder.
Jeg kommer egentlig fra kolbotn men jeg bor nå her i ås. Trives med å bo her så da er det ikke noe problem.
Jeg har da fått meg praksis plass i en barnehage som jeg trives veldig godt i. Jobber der 2 dager i uka nå men skal vel begynne med noen flere dager i uka når jeg har vært inne og opperert. Eller så har jeg en hest på FOR som jeg skal begynne å ha ca 4 ganger i uka istede for 2-3 ganger. Det er en kjempe fin hest og jeg er blitt veldig glad i henne allerede.

 

Er det noe dere lurer på om meg så er det bare å spørre :)

Hva gjør du på fritiden



Nå tenkte jeg at jeg skulle fortelle om første gangen jeg hadde et inngrep.

Jeg hadde venta i 1 uke for å ta dette inngrepe. Jeg gruet meg veldig til å ha det, så jeg hadde ikke sovet veldig mye den uka. Jeg hadde fått time klokka 8 på morningen. Så tidlig tenkte jeg, men jeg måtte jo. Jeg sto opp litt før jeg skulle dra så jeg ikke skulle bli så sulten før jeg skulle ha inngrep. Fikk ikke lov til å spise eller drikke noe etter klokka 00.00 pågrunn av inngrepe. Jeg sto opp, kledde på meg og ordna med de tingen jeg skulle før jeg dro. Vi dro i 07.00 tiden for det er så mye kø innover til oslo på morningen. Mange som skal på jobb, så da er det bedre å ha litt god tid.


Vi parkerte å prøvde og finne frem til det stede jeg skulle. Vi fant fram etter mye gåing og vi stte oss for å vente på legen. Når legen kom gikk vi inn på kontore hans og snakka med han. Mamma måtte være med meg inne for jeg ville ikke gå inn alene. Han forklarte masse ting som jeg ikke skjønte en gang så derfor var det greit at mamma var med meg inn. Helt til slutt sier han at jeg egentlig ikke trenge å ta dette inngrepe for dem viste hvor feilen lå. Da ble jeg ganske sur! Jeg sa til han: Nå har jeg gått her i en uke og grua meg også sier du nå at jeg ikke trenger å ta dette inngrepe. Han ble vel sikker litt overaska over meg siden jeg ble irritert. Jeg sa til han: Jeg vil heller ta det inngrepe nå istede for å kanskje gå å grue meg til neste gang jeg får beskjed om dette, Det kan hende dere finner ut noe mer, så jeg vil ha dette inngrepe. Skjønner han ble overaska over at en på 17 år sier at hun vil ta inngrepet. Han sa det var greit og han gikk for å ordne istand. Jeg ble tatt hånd om av en sykepleier som viste hvor jeg skulle kle av meg og sånne ting. Det eneste jeg fikk lov til å ha på meg var sokker. Måtte ta ut Piercingene mine og sånt også. Men jeg er jo ikke av den som er veldig sjenert av meg. Jeg kom ut med et laken rundt meg. Legen kom og spurte meg om det var greit at 2 andre kunne være med inn siden det var helt nytt utstyr dem hadde fått. Det var de 2 som kunne det med utstyr og det er jo greit for meg siden det var første gang og sånt.

Jeg fikk beskjed om å legge meg på opperasjons benken og gjorde det. Når jeg lå der satte dem på meg EKG, Blodtrykks måler og sånt. Et lass med ledninger i følge meg. Legen kom og skulle sette bedøvelse i lysken på meg. Der får jeg somregelt et problem for jeg må se når det stikke og det fikk jeg ikke til med alle ledningene på meg. Stikker du nå sier jeg til legen. Legen: Ikke enda, men snart. Meg: Si ifra når du skal stikek så jeg vet det siden jeg ikke klarer å få sett at du stikker. Legen: Nå skal jeg sette bedøvelsen. Da var det greit for da viste jeg at han skulle sette besøvelsen. Det er noe av det værste jeg har vært bortig. Det å få besøvelse i lysken. Faen så vondt. Føles ut som alt skal sprenge der nede og det gjør sykt vondt. Jeg fikk beroligene så jeg fikk noe og slappe av på. Etter bedøvelsen hadde satt seg kom han for å lage to snitt på hver siden så han fikk dytta inn ledningene. (Det som skjer er at jeg skal ha ledninger fra hoved pulsårene i lysken så jeg får kamera opp til hjerte.) Det er ganske ubehabelig når han skyver ledningene oppover. Man kjenner at det er noe som skjer og det kiler på en måte litt.

Jeg fikk tilbud om å se på en skjer! Sånn at jeg kunne se hjerte og ledningene som var i hjerte mitt. Nei off, det var noe av det ekleste jeg har sett. Ser ut som jeg har mark i hjerte. Blæ.


Jeg husker ikke så veldig mye av ingrepe for jeg sovna etter 1 time ca. Men jeg skal fortelle det jeg husker.
Jeg husker jeg fikk Beroligene så jeg fikk noe og slappa av på. Jeg ligger det og ser i take. Som alltid klarer jeg og kommer med ett eller annet rart å si. Går take rundt her? Det ser sånn ut fortsetter jeg. Noe annet jeg husker er at jeg fikk noe medisiner som skulle fremprovisere hjertebankene mine. Herregud og det var vondt kan jeg si og jeg ble veldig kvalm. Jeg fikk mer beroligene for å slappe av mer. Etter hvert sovna jeg og jeg husker ikke mer av det som skjedde.

Når dem var ferdig huskjer jeg at dem fikk litt kontakt med meg å sa jeg måtte hjelpe til litt så dem fikk flytta meg over til en annene seng. Jeg ble lagt på gangne og når dem kom ut var ikke mamma der. Legen hadde stått å prøvd å få kontakt med meg noe han ikke lykkes veldig godt meg. Når han fikk litt kontakt med meg sa jeg til han: Er jeg i himmelen, Er du en engel, er jeg dø? Han viste ikkee hva han skulle gjøre, men han hadde mest lyst til å le. Akkuratt da kom mamma opp og han fortalte mamma hva jeg hadde sakt til han å lurte på om det gikk bra om han lo litt av det jeg hadde sakt. Han fortalte hvordan det hadde gått til mamma. Vi venta på at portøren skulle komme og skjøre meg opp til avdelingen jeg skulle ligge på imens. Det tok vist ikke lang tid før han kom. Når vi hadde kommet inn i heisen hadde jeg åpna øynene og sakt akkuratt det samme til han som jeg hadde sakt til legen. Er jeg i himmelen, Er du en engel, er jeg dø? Han begynte å le han også.

På avdelingen: Jeg måtte ligge rolig i 4 timer. Noe av det værte jeg hadde vært med på. Jeg hadde sovert i 1 av de timene. Når jeg våkna kom dykepleieren inn til meg og lurte på om jeg var sulte. Så klart var jeg sulten for hadde ikke spist på lenge. Hva er det dere har spurte jeg? Hun svarte meg: Gønsefrikase! Æsj sa jeg. Det liker jeg ikke. Derme måtte mamma ned i kantina og kjøpe noe mat til meg.Fikk i meg litt men jeg var veldig trøtt. Det gikk 1 time og jeg måtte veldig på do. Men jeg fikk ikke lov til å gå før det hadde gått 4 timer. (Det er fordi hvis jeg ikke ligger rolig i 4 timer kan jeg få blødninger.) Når endelig de timene hadde gått ringte jeg på sykepleieren og spurte om jeg kunne få gå på do. Har aldri vært så glad for å se en do azz.. Var sykt godt etter å ha liggi i 3 timer oh holdt seg. Etter det måtte jeg bare vente på at legen skulle komme og si jeg kunne få dra hjem.

På vei hjem: Off så vondt det gjorde å skulle gå. Men je måtte jo. Vi gikk ned til bilden for og kjøre hjem. Mye kø og jeg hadde så vondt. Masse svinger og dumper. Det er ikek godt når du har inngrep. Men det fikk fordi mamma sa ifra til meg at nå kommer det en sving, nå kommer det en dum osv.

Hva synes dere?

Har du noen gang opperert?



Det er jo 6 år siden jeg fikk vite at jeg hadde en medfødt hjertefeil.

Jeg var hjemme hos han jeg var sammen med på den tiden. Jeg lå på sofaen å frøys og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Han henta en dundyne til meg og den skal jo holde en varm, men jeg frøys fortsatt. Etter en stund sovan jeg og mens jeg lå å sov i 1 time hadde dem vært på butikken. Når dem kom tilbake kom han bort til meg for å sjekke hvordan jeg hadde det. Jeg var helt likblek i ansikte og han var bekymre.
Jeg husker jeg sa: Jeg har så utrolig vondt i bryste, jeg er kvalm, svimmel og jeg fryser veldig. Kan du ringe mamma og si hun skal komme og hente meg. Han tok og ringte mamma og fortalte hvordan situasjonen var. Mamma kom så klart å hente meg. Det tok jo litt tid før mamma kom, meg han satt ved siden av meg og passa godt på meg der jeg lå og hadde kjempe vondt. Når mamma kom og ringte på døra løp han ned å åpna døra mens jeg kom vaklende ned trappa med dyna rundt meg. Mamma så jeg ikke var i form og hu sa vi skulle dra rett på legevakta. Jeg fikk på meg klærne mine og vi dro rett til legevakta.


Gamelt bilde av meg men er på samme tiden som dette skjedde.


På legevakta:

Vi kom på legevakta. Mamma måtte hjelpe meg inn for jeg var både svimmel, kvalm og klarte nesten ingen ting selv. Når vi kom innen for døra satte mamma meg på benken før hun gikk bort til skranka for og snakke med dem. Hun fortalte at hun kom meg datteren sin som hadde ringt og sakt hun var svimmel, kvalm og hadde sterke smerter i bryste. Jeg fikk komme inn med en gang og jeg ble lagt på en seng med et forheng forand. Hun begynte å sette masse lapper på meg sånn at hun fikk tatt en EKG av meg for å sjekke hjerterytmen min. Jeg var veldig kald der jeg lå så jeg fikk teppe over meg. Hun gikk for å ordne noe og når hun kom til bakke tok hun resultate på EKGen og gikk inn til legen for å vise det. Rett etter han hadde fått sett det ble jeg sendt inn for å snakke med han. Han sa han fant en rytmefeil og han ville ha meg inn på sykehuse med en gang. Han ringte men dem ville ikke ta i mot noen der og da. Derme ble vi sendt hjem og vi fikk beskjed om å ringe hvis det ble verre.
Jeg kom hjem og jeg gikk å la meg med fortsatt kjempe masse smerter i bryste.

 

Neste dag:

Jeg sto opp og var ikke noe bedre. Jeg ble liggende i stolen til Mormor med dyna over meg og jeg var fortsatt likblek i ansikte. Mamma ringte tilbake til legevakta igjen og sa hvordan jeg var. Vi fikk beskjed om å komme tilbake så vi dro ditt for å sjekke. Når jeg kom ditt så begynte dem å gjøre det samme dem hadde gjort dagen før. Det var ikke noe forandringer men han legen ville han meg inn på sykehuse så han ringte deg og jeg fikk time. (Husker ikke når jeg flkk time, men det gikk veldig fort.)

 

Sjekk på sykehuse:
Jeg hadde fått time klokka 8 på morningen så jeg var veldig sliten, men det var ikke mye jeg skulle gjøre den dagen. Jeg kom rett inn når jeg kom ditt, siden jeg hadde første time den dagen. Ble tatt med på et rom for å ta en EKG der også, og etter det måtte jeg bare vært der inne og vente på at legen skulle komme.
Det tok en liten stund før han kom men ikke veldig leng tid. Når han kom skulle han ta ultralyd av hjerte mitt. Det er noe av det mest ubehagleige jeg har vært med på. Trodde jeg skulle dø av latter for det kilte veldig når han dro den nedover ribbeina mine og prøvde og finne hjerte mitt. Plutselig sier han: Dette var rart! jeg finner ikke hjerte ditt og det er det som pleier å være vanskelig på overvektige folk. Men han fant det til slutt da. Når jeg var ferdig der inne måtte jeg gå litt videre inn for at jeg skulle gå med en 24-timers EKG. (Uff, det er kjedelig skal jeg si dere.)
Så jeg fikk satt den på og fikk beskjed om å komme og levere den dagen etter. Så kunne jeg dra hjem og jeg var egentlig litt glad for det.

Hjemme:
Jeg måtte prøve alt jeg kunne for å få fram di hjertebankene jeg hadde fått. (Herregud tenkte jeg. Dette blir ikke lett) Jeg spurte venninna mi om hun ville være med å gå til butikken for at jeg skulle fremprovisere dette. Hun ble med og vi skulle gå til butikken. (Når man skal gå til butikken der så er det et helvete. Det er en bratt bakke ned til dalen og så skal du opp en like bratt bakke igjen.) Vi hadde kommet oss ned den ene bakken og vi var på vei opp den bratte bakken. Hun stopper et lite stykke oppi bakken, jeg snur meg og sier til henne at jeg ikke kan stoppe for jeg må prøver å fremprovisere dette. Herregud så sliten jeg var men jeg gikk som bare det for å få det frem igjen. Var vel halveis oppi bakken når jeg stopper og alt bare går rundt i hode på meg og er kjempe kvalm. Sto stille en liten stund før vi gikk videre. Kom oss til butikken og tilbake. (For å si det sånn så er det ikke bare bare og komme seg hjem igjen fra butikke for baken opp er like bratt som den som går ned.) Vi gikk ned bakken og jeg gikk som bare det opp bakken igjen og det skjedde igjen.

Den natta sov jeg ikke veldig godt for å si det sånn. Man har en jævla boks som måler alt og den er ikke liten for å si det sånn. Men det gikk bra.

Levere:
Jeg skulle bare inn på sykehuse for å levere den EKGen. Så jeg gikk inn alene og leverte den, kom ut til bilen og vi dro hjemmover. Like etter vi hadde dratt fikk mamma en telefon om at dem hadde funnet feilen. Det var 2 kraftige anfall på bare 20 min og det er ganske mye. Serlig når dem er kjempe kraftige. Derme fikk jeg time til opperasjon 1 uke etter. Det gikk veldig fort men jeg ble glad og litt redd samtidig.


Bilde fra samme tid som dette skjedde.

Opperasjons historien kommer senere.



Hei alle sammen.
Noen som vet om noen bra steder jeg kan finn bra Design til bloggen min?
Blir glad for svar.

 

Er det noen som er flinke til å lage header så blir jeg glad for hjelp.



Dette er den første posten på min nye blogg ;)




Susanne Morken




Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn

Blogglisten toppliste for bloggere - ToppBlogg


arkiv


· Mai 2015 · April 2015 · April 2014 · November 2013 · Januar 2013


kategorier


· Blogg · Live med hjertefeil · Minner · Om meg


linker


· blogg.no · Få din egen blogg!


Design






Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits